Lukt, krav og målinger

LuktLuktmålingerLuktkrav

 

Lukt

Når en lukt når vår nese, er der ofte en blanding av hundrevis, kanskje tusenvis av ulike luktmolekyler/odoranter. Lukten av kaffe består av rund 200 ulike enkeltkomponenter, og lukten av en rose består av over 500 kjemiske forbindelser.
Likevel klarer vi oss ofte med noen få luktstoffer eller kjemiske forbindelser for å gjenkjenne lukten.


Vår nese kan skille mellom mer enn 10 000 ulike lukter. Det meste av smaken kjennes faktisk gjennom nesen. Det sies at 80-90% av smaksopplevelsen er lukt. De fleste har opplevd dette når de har fått sin favorittmat servert når de er forkjølet.

Les mer…

Tilbake til toppen av siden

Luktmålinger

Lukt er flyktig og fortynnes fort ut til ingenting. Dette gjør måling på lukt komplisert. Dessuten består lukten vi oppfatter av kanskje over hundre lukter. Bruk av kjemiske analysemetoder blir da vanskelig. I tillegg vet vi at lukt oppfattes ulikt fra menneske til menneske.


Det er utviklet elektroniske neser for luktmålinger. Dette kombinerer kjemiske målinger med menneskelig erfaring. Den elektroniske nesen blir da opplært av mennesket, og hvordan vi oppfatter ulike luktkombinasjoner og styrker. Det skjer mye på dette området, men foreløpig gjøres luktmålinger ved hjelp av den menneskelige nesen.

Luktmålinger med den menneskelige nesen er en standardisert europeisk metode, Norsk Standard NS-EN 13725. Denne benytter europeiske luktenheter ouE/m3.
Kort fortalt utføres målingene med et apparat som heter Olfaktometer. Lukt som er samlet opp fortynnes under kontrollerte former. En gruppe mennesker, som på forhånd er testet med en kjent lukt og kjent konsentrasjon, lukter så på fortynningen fra prøveposen.


Lukten i en prøve blir så fortynnet så mye at halvparten av et luktpanel ikke kjenner lukten. Da har en nådd luktterskelen for denne prøven. Denne grensen defineres da som 1 LuktEnhet (1 ouE/m3). Er den opprinnelige prøven fortynnet 5000 ganger, så er konsentrasjonen av lukt i prøven 5000ouE/m3 luft.

Det er verd å merke seg at begrepet luktkonsentrasjon ikke er direkte sammenlignbart med luktintensitet. Intensitet på en lukt er hvordan vi oppfatter ”styrken” på lukten. Sammenhengen varierer fra hvert kjemisk stoff og det varierer fra menneske til menneske.

Tilbake til toppen av siden

Luktkrav

Frem til i dag har ofte kravene til luktutslipp vært vanskelig å forholde seg til. Ofte har en sett slike krav fra myndighetene:
o    i størst mulig grad skal en hindre utslipp av plagsom lukt
o    det ikke skal være nevneverdig luktsjenanse utenfor anleggets område
o    diffuse utslipp skal til enhver tid søkes redusert så langt som mulig
o    det skal arbeides for å holde utslipp av luktgasser så lavt som mulig
o    sjenerende lukt skal avgrenses mest mulig

Andre har fått noe mer kvantifiserbare krav:
Luktimmisjon skal ikke være høyere enn 5 LE/m3, angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimalt minuttmiddel.


Immisjon er den lukten som kommer inn i nesen til naboene. Emisjon er den lukten som slippets ut, ved kilden.


Slike kvantifiserbare krav har sitt utspring i en dansk veileder for lukt (Vejledning fra Miljøstyrelsen nr. 4, 1985).

Les mer om Miljødirektoratets nye veiledning…


Tilbake til toppen av siden