Spredning og risiko

LuktspredningSpredningsberegningerRisiko

Luktspredning

Punktutslipp av lukt dokumenteres lettest ved at det tas luktprøver i selve utslippet. Videre bestemmes luktkonsentrasjonen ved olfaktometri, dvs. personer som bestemmer luktkonsentrasjon ved hjelp av et instrument, olfaktometer. Deretter beregnes emisjon (luktkonsentrasjon i utslippspunktet), og til slutt immisjon (lukten som blir oppfattet på aktuelt sted) i et spredningsberegningsdataverktøy.

Luktmenden som slippes ut (OUE/s) er et produkt av luftmengde (m3/s) og luktkonsentrasjonen (OUE/m3).

Når den luktbelastede luften slippes ut i omgivelsene vil den gradvis spres og fortynnes. Luktkonsentrasjonen som når omgivelsene betegnes som immisjonsverdier. Immisjonsverdiene er som regel så lave at de er vanskelig å måle. Luktbelastningen i omgivelsene blir derfor ofte beregnet ut fra emisjonsverdiene. Dette skjer i en datamodell som tar hensyn til metrologiske data (tidsserier), dessuten opplysninger om topografi.

I praksis vil immisjonsverdiene variere kontinuerlig. Beregningsverdiene blir presentert som en middelverdi i en liten periode. Denne verdien presenteres sammen med en statistisk forekomt. Ofte som 99-prosentil. Det vil si at verdien overskrides 1% av tiden. (tilsvarer 7 timer i måneden)
Verdiene presenteres ofte på et kart som isopletkurver. Kurven eller linjen presenterer punkter i omgivelsene med samme luktbelastning.

Spredningsberegninger

OML-metoden er en dansk utviklet beregningsmodell for luktspredning. Det er gammel, velprøvd modell, og har klart sine begrensninger når det gjelder utslippspunkter høyt oppe, når det er vindstille og ved svært variert topografi. Modellen AERMOD er noe bedre, men også mer komplisert å håndtere. CALPUFF er kanskje den modellen som håndterer norsk topografi best.
Felles for alle verktøyene er at det må legges inn data for vær, topografi, høyde, hastighet og temperatur på utslipp. Videre må en ta inn data for nærliggende bygninger.


CLAIRS har kontakt med flere instanser som utfører slike bergninger.

Risiko

Den nye veilederen fra Miljødirektoratet setter et krav/anbefaler at alle virksomheter med luktimmisjonskrav skal gjøre luktrisikovurderinger. Denne luktrisikovurdering skal beskrive luktpotensialet ved hvert enkelt trinn i prosessen, kartlegge spredningsforholdene og beregne/vurdere sannsynligheten for luktplager i omgivelsene både ved normal drift og i verst tenkelig situasjoner.

Luktrisikovurderingen skal revideres årlig.

Bedrifter med luktutslipp må derfor kartlegge risikoen for luktutslipp. I forhold til lukt er det relevant for bedriften å få en oversikt over hvilke aktiviteter, hendelser og prosesser som gir lukt. Videre må det estimeres sannsynligheten for hvor ofte og lenge luktutslippene kan forekomme. Deretter angis konsekvensene av luktutslipp, det vil si i hvor stor avstand og hvor mange personer som kan bli berørt. Til slutt beregnes risikoen ut fra en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens for de ulike hendelsene, samt at det gjøres en samlet beregning.


Viktige komponenter i luktrisikovurderingen er vurdering av:
•    hvilke prosesser, hendelser og uønskede hendelser som kan inntreffe
•    sannsynlighet for at en prosess, hendelse eller uønsket hendelse kan skje
•    årsak til hendelsen/prosessen
•    konsekvens når det skjer
•    risiko