Lindum med ny og bedre kullstandard
De siste to årene har vi i Lindum forsket på hvordan biokull kan gi klimagevinst og økt lønnsomhet. Resultatene er glimrende. Gode som «kull», faktisk.
Hvert år produserer Norge rundt 1,7 millioner tonn organisk avfall. Deler av dette avfallet har det vist seg krevende å gjøre lønnsomt. For å få fart på den sirkulære økonomien må det utvikles nye behandlingsløsninger. Det er dette FoU-avdelingen vår bruker all sin energi på. Og som vi nå har lykkes med.
Køl’er på for klimaet
Alt vi i Lindum gjør, gjør vi for miljøets skyld. Forsking på biokull er en viktig del av dette samfunnsnyttige arbeidet. Biokull brukes til å håndtere problematisk avfall og produsere energi, samtidig som det bidrar til at klimagassutslippene går ned. Prosessen bak kalles pyrolyse. Dette er en termisk nedbrytningsprosess av organisk materiale ved høye temperaturer (400-700 °C) og begrenset tilgang på oksygen. I prosessen omdannes omtrent halvparten av karbonet i biomassen til kull, det øvrige blir bioenergi i form av varme.
«Det har lenge vært stor interesse for forsknings- og utviklingsarbeidet Lindum gjør på dette fagfeltet. Flere avfallsbesittere og kommuner har etterlyst mer kompetanse på området. Jeg er derfor både glad og stolt over at vi nå kan vise til svært gode resultater,» sier Katinka Krahn, Prosjektleder i FoU, hos oss i Lindum.
Hittil er det fortrinnsvis organisk avfall som tre- og hageavfall som har blitt brukt i pyrolyseprosessen. Siden 2022 har vi forsket på om biokull også kan binde andre typer forurensninger. Om det også kan brukes for å rense jord, luft og vann. Svaret på dette er – i aller høyeste varmegrad – et rungende ja.
Nye bruksområder popper opp
Biokull fungerer som en svamp som trekker til seg og binder miljøgifter. Vi har forsket på hvilke egenskaper som best binder disse giftene. Arbeidet viser at biokull fra avløpsslam egner seg meget godt, siden dette har større porer enn biokull fra for eksempel trebasert masse.
«Pyrolyseprosessen er som å lage sort popcorn. Det puffes opp og skaper porer. Jo større porer, desto mer plass blir det til å fange miljøgifter. De nyeste forskningsresultatene slår fast at biokull har en rekke bruksområder vi tidligere ikke var klar over. Ikke minst kan det gjøre underverker med PFAS-forurenset jord,» sier Krahn.
PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt fluorinnhold. Disse miljøgiftene er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Her til lands er Lindum en av få aktører som har tillatelse til å ta imot PFAS-forurenset jord.
Vår ekspertise bidrar til å uskadeliggjøre og utnytte miljøgiftene i industrielle anvendelser. Listen over hva biokull kan bidra med, er lang som et godt år. Krahn ramser opp:
«Biokull fungerer som jordstabiliseringsmiddel i felt og i deponi for PFAS og tungmetaller, som vannrensing for sigevann, kullfilter til luktrensing, og som karbonlagringsmedium. Også som jordforbedringsmiddel er det gull – jeg mener kull – verdt,» smiler Krahn, og fortsetter ivrig. «Fordi det holder på fuktighet, bidrar det til å begrense uttørking av jorda. Biokull kan også lades med næringsstoffer som frigis sakte og hindrer avrenning til vassdrag ved bruk av kunstgjødsel. Du kan si at porene i biokull er som et «hotell» for mikroorganismer i jord hvor den biologiske aktiviteten skaper bedre vekstvilkår, forbedrer jordaggregatene og fører til mindre behov for pløying av jorda og dermed begrenser jorderosjon,» forklarer Krahn.
Det er ikke bare agronomer som i fremtiden vil få glede av biokullets banebrytende egenskaper. Også for urbane strøk vil det ha stor nytteverdi.
«I bymiljøet kan biokull brukes til vannfordrøying, rensing av overvann, veigrøfter, som tilskudd til parkjord, innblanding i betong for klimakompensering av bygg, og anode i metallurgisk industri. Bare for å nevne noe,» opplyser Krahn.
Går pyrolyse tider i møte
Framover vil vårt FoU-arbeid på biokull fortsette med uforminsket styrke. Et av prosjektene som vil pågå gjennom året, er en teknologi- og kostnadsvurdering av et testanlegg for pyrolyse for Horten Kommune. Prosjektet skal utrede om pyrolyse kan bli en alternativ sluttbehandling av biorest fra biogassanlegget vårt med fokus på lønnsomhet av prosess og bruksområder for biokull.
FoU-avdelingen vår ser også på samarbeid med andre kommuner. Det vurderes muligheter for uttesting og bruk av biokull i bymiljøet. Dessuten samarbeides det med NIBIO for å se på mulig integrering av pyrolyse med biogassanlegget på Lindum.
«Vår holdning er at det alltid finnes bedre og mer miljøvennlige måter å gjøre ting på. Det er disse metodene vi leter etter hver eneste dag. Det er derfor vi forsker og innoverer,» avslutter Krahn.
Foto: Sara G. Kiserud
